

NYHETER OG ARRANGEMENTER
Arendalsuka: AI-debatten må også handle om sikkerhet og beredskap
Av Tonje Rønneberg Skei, CEO, Securenok
Under Arendalsuka deltok jeg i arrangementet «AI-agentene kommer: Sikkerhet og beredskap», sammen med Bjørn Grønning, CEO i Flexpartner, og Hedvig Moe, partner i Thommessen. Samtalen ble ledet av Ane Marte Hausken fra Atea.
AI handler om teknologi, mennesker, organisasjoner, juridisk ansvar og risiko, og om hva som skjer når stadig mer autonome digitale løsninger får tilgang til systemene virksomhetene våre er avhengige av. Hva skjer for eksempel når AI møter kritisk infrastruktur?
Mitt bidrag til diskusjonen tok utgangspunkt i det vi jobber med hver dag i Securenok: sikkerheten rundt industrielle systemer og kritisk infrastruktur, i en verden hvor digitale hendelser potensielt kan få fysiske konsekvenser. Det kan være systemene som sørger for vann i springen, distribuerer energi eller holder en produksjonslinje i gang. Hvor tilgjengelighet og stabil drift er helt avgjørende, samtidig som mange av systemene har lang levetid og opprinnelig ble utviklet i en helt annen digital virkelighet.
Når AI og AI-agenter nå introduseres stadig raskere i virksomhetene våre, mener jeg det første vi må gjøre er å stille noen grunnleggende spørsmål: Hva ønsker vi disse løsningene får tilgang til? Hvilke systemer kan de påvirke? Hvilke beslutninger er vi villige til å overlate til AI, og hvordan sikrer vi at en feil beslutning ikke får katastrofale konsekvenser?
Noe av det mest interessante med samtalen var at sikkerhet og beredskap ble diskutert fra flere sider. Bjørn Grønning fra Flexpartner bidro med sitt perspektiv, mens Hedvig Moe fra Thommessen løftet de juridiske problemstillingene rundt den raske utviklingen. Ane Marte Hausken fra Atea ledet oss gjennom diskusjonen og utfordret oss på hvordan virksomheter bør forholde seg til mulighetene og risikoen som følger med AI-agenter.

Vi kom fra forskjellige fagområder, men med en viktig fellesnevner, behovet for kontroll og forståelse når ny teknologi tas i bruk.
Vi må forstå hva vi skal beskytte
Mange virksomheter har investert betydelig i IT-sikkerhet, samtidig som de fortsatt har begrenset oversikt over deler av den industrielle infrastrukturen sin. Vi kaller det blindsoner.
Du kan ha gode sikkerhetsverktøy og gode rutiner, men hvis du ikke vet hvilke systemer som finnes, hvordan de kommuniserer og hva som er normal aktivitet, er det vanskelig å vite hva du faktisk beskytter.
AI gjør ikke dette prinsippet mindre viktig. Jo mer teknologi vi introduserer, og jo mer autonom den blir, desto viktigere blir det å forstå infrastrukturen den kobles til og kunne oppdage når noe avviker fra det normale.
Sikkerhet må være en del av innovasjonen
Vi mener at norsk industri er avhengig av å videreutvikle og utnytte AI for å være konkurransedyktige. Vi tror også at AI kommer til å drive mye av innovasjonen i industrien fremover. Vi skal utnytte teknologien til å skape bedre og mer effektive tjenester, men det må være sikkerheten som bestemmer farten på innovasjonen, ikke teknologien.
Det gjelder spesielt når digitale systemer møter den fysiske verden.
Takk til Atea, Flexpartner, Thommessen, Stavanger AI Lab, Universitetet i Stavanger og Næringsforeningen i Stavanger-regionen for en viktig diskusjon. Og til alle som tok turen om bord på Rygerelektra under Arendalsuka.
Vil du se hele samtalen fra Arendalsuka?
Innsikt fra Norges cybersikkerhetseksperter
Mattilsynets nye veileder gjør én ting tydelig: Nå må vannverkene ta OT-sikkerhet på alvor
Mattilsynet har nå publisert den første offisielle veilederen til digitalsikkerhetsforskriften for drikkevann. Det er en viktig milepæl for norsk vannforsyning — og et tydelig signal om at myndighetene nå intensiverer arbeidet med digital sikkerhet i sektoren.
OT-sikkerhet i matindustrien starter med innsikt
Som prosjektleder i OT-sikkerhetsprosjekter møter jeg ofte det samme utgangspunktet hos industribedrifter: Man vet mye om produksjonen, prosessene og utstyret – men langt mindre om hvordan den digitale infrastrukturen faktisk ser ut i praksis.
Norskutviklet OT-sikkerhetsteknologi for industri og kritisk infrastruktur
Norsk industri blir stadig mer digitalisert. Produksjonslinjer, prosessanlegg, energisystemer og kritisk infrastruktur kobles tettere sammen med moderne IT-systemer, eksterne leverandører og digitale tjenester. Samtidig øker behovet for cybersikkerhetsløsninger som faktisk er utviklet for industrielle miljøer.

Sterk oppslutning rundt OT-konferansen 2026 – samler ledende fagmiljøer i Stavanger
OT-konferansen 2026 går av stabelen 29. april i Stavanger, og årets utgave peker seg allerede ut med et program som samler noen av de mest sentrale aktørene innen OT-sikkerhet og industriell digitalisering.
Økt behov for kontroll i komplekse automasjonsmiljøer i olje og gass
Digitaliseringen av olje- og gassindustrien har de siste årene gitt betydelige gevinster i form av effektivisering, bedre datagrunnlag og økt fleksibilitet. Samtidig har utviklingen ført til en betydelig økning i kompleksitet – og dermed også i risiko.

Hvordan få kontroll på OT-miljøet i praksis – erfaringer fra IVAR
For IVAR IKS er stabil drift ikke bare et mål – det er en forutsetning for at samfunnet skal fungere. Som leverandør av vann- og avløpstjenester til rundt 360 000 innbyggere på Nord-Jæren, forvalter virksomheten kritisk infrastruktur der konsekvensene av svikt er umiddelbare og omfattende.
Beredskapsåret 2026: Er vann og avløp i norske kommuner godt nok sikret?
Kommunal vannforsyning er blant samfunnsfunksjonene som omfattes av digitalsikkerhetsloven. Loven trådte i kraft 1. oktober 2025 og stiller grunnleggende krav til digital sikkerhet i virksomheter med særlig betydning for samfunnet. Regelverket innebærer også at ansvaret for digital sikkerhet er tydelig plassert hos virksomhetens øverste ledelse.

Strengere sikkerhetskrav for kritiske tjenester fra 1. oktober 2025 i henhold til loven om digital sikkerhet
O nFredag 20. juni vedtok regjeringen på et statsrådsmøte at loven om digital sikkerhet trer i kraft den 1 oktober 2025. Samtidig ble den digitale sikkerhetsforskriften vedtatt, som trådte i kraft samtidig med loven.

Bremanger-brudd: Leksjoner fra en norsk damhack
Tidligere i år brøt uidentifiserte hackere kontrollsystemet til en norsk demning på Risevatnet, i Bremanger. Hackerne oppdaget at demningen hadde et Human Machine Interface (HMI) eksponert på Internett og var i stand til å få tilgang ved å utnytte et svakt passord.p
Digitalisering: Muligheter og nye risikoer
Digitalisering gir enorme muligheter for effektivitet, men det introduserer også nye risikoer. Når OT-systemer (Operational Technology) er koblet til internett, øker sårbarheten for angrep - angrep som truer ikke bare data, men også liv, helse og kritiske samfunnsfunksjoner.






